Når lompe blir til en kald pannekake

pølse i lompeBarnetv-serien «Jul i Svingen» vises på nederlandsk TV, og er dubbet for nederlandske barn. Her oversettes «pølse i lompe» til «pølse i en kald pannekake» når noen bestiller det på bensinstasjonen «Biggen brus og bensin».  Her synes jeg  oversetteren har gjort et dårlig valg.

En lompe er ikke det samme som en pannekake. Lompe er laget av poteter, pannekake av hvetemel. «En pølse i en kald pannekake» høres ikke godt ut, det gjør derimot «en pølse i lompe». Her ville det være bedre å oversette med «en hot dog», som er mye brukt på nederlandsk. Det er mer presist, for i denne sammenhengen var det ikke viktig at det var akkurat en lompe og ikke et brød.

Et annet alternativ, som jeg også mener er bedre, er å bruke det norske ordet «lompe», så får heller de nederlandske barna leve med at det er et ord i den norske serien de ikke forstår. Den kalde pannekaka mener jeg at bidrar til å gjøre nordmenn enda rarere enn de allerede fremstår på denne serien.

Publisert i Oversettelse, Språk, Tolking for barn | Merket med , , , , | 1 kommentar

Når kvinne fra spansk oversettes til jente på norsk

Når kvinne oversettes til jente betyr det ikke nødvendigvis at oversetteren har gjort en feil, men at i noen tilfeller kan jente på norsk være mer dekkende for mujer (kvinne). Ofte er det et kvalitetstrekk ved oversettelsen at det ikke oversettes ord for ord. For tolking og oversettelse handler  i teorien om å finne det vi kaller for ekvivalenser. Jobben er å finne frem til hva som tilsvarer hva i de ulike språkene. Problemet er selvfølgelig at absolutte ekvivalenser ofte er mangelvare. Kvinne og jente i norsk og spansk er et eksempel på problematikken, for de to ordene betyr ikke det samme i de to språkene. Ordene har ulike konnotasjoner. Oversetteren og tolken Kristina Solum har et interessant eksempel fra en bok hun har oversatt fra spansk til norsk.

På norsk har Kristina gitt boka tittelen:

Jenta som dykket inn i jordas indre

På originalspråket lyder tittelen:

Kvinnen som dykket inn i hjertet av jorda

La mujer que buceó dentro del corazón del mundo

Noe av det som er interessant i oversettelsen av bokas tittel, er altså at kvinne er oversatt til jente. Oversettelsen har trolig en sammenheng med at man på spansk kan være kvinne større deler av livet enn på norsk. Kvinne på norsk, er man først i voksen alder. «En kvinne på 14 år» er foreksempel ikke en frase som lyder bra i mine norske ører. «En jente i førtiårene» lyder muligens heller ikke så bra på spansk. Oversettelsen er gjort ut fra hvem boka handler om, nemlig en jente på norsk og en kvinne på spansk.

Boka er forøvrig svært lesverdig og er et av mine julegavetips, ikke minst fordi Kristina er en utmerket oversetter.

Publisert i Oversettelse, Språk | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Film: Tolking for barn

Filmen Tolking for barn har fått ny lenke.

Publisert i Kommunikasjon via tolk, Tolking for barn | Legg igjen en kommentar

Ny stortingsmelding omfatter også tolkebruk

Det er gledelig og viktig å se at stortingsmeldingen har fått dette med:

«En sentral faktor for å oppnå likeverdige levekår er å sikre at personer med innvandrerbakgrunn får helse- og omsorgstjenester på lik linje med resten av befolkningen, og at det oppnås likt behandlingsresultat. Det kan forutsette bruk av tolk, forståelse blant helsearbeidere for at pasienter de møter kan ha en annen sykdomsforståelse og forståelse av hva som er god behandling, og å sikre
grunnleggende systemforståelse eller gjensidig tillit. Det er kjent at flere
tjenesteytere i offentlige sektor ikke bruker kvalifisert tolk. Blant annet
viser en undersøkelse at åtte av ti fastleger svarer at det er vanlig å benytte familiemedlemmer, inkludert barn, eller en person fra pasientens eget miljø i stedet for tolk (IMDi 2007). Språkbarrierer mellom innvandrere og helsepersonell kan utgjøre en risiko for feil eller uheldige hendelser i behandlingen. De kan også gjøre tilgangen på tjenester dårligere for grupper som av ulike grunner har problemer med å formidle sine behov. Ansvaret for at all formidlet informasjon blir forstått, ligger hos tjenesteyterne og hos dem som organiserer tjenestene. Samarbeid med tolk kan ofte være en forutsetning
for å sikre pasientenes rett til informasjon, samtykke til helsehjelp osv. og på den måten være ett av flere verktøy for å sikre likeverdige helse- og omsorgstjenester. Tolking er fagpersonens eller tjenesteutøverens ansvar. Det innbærer at tolking er å anse som en del av tjenesten. Praksis for bruk av tolk og andre kommunikasjonshjelpemidler varierer, og det er grunn til å anta at det er et stort underforbruk av tolk i helsetjenesten. Enkelte kommuner og helseforetak er kommet langt i å bruke tolk systematisk og rutinemessig, jf. boks 5.1, mens andre ikke er det. Helsedirektoratet utarbeidet i 2011 en veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenesten.»

Meldingen beskriver også tolketjenesten ved Lovisenberg sykehus.

Videre står det:

«Tolking er fagpersonens eller tjenesteutøverens ansvar. Det innbærer at tolking er å anse som en del av tjenesten.» Dette sitatet er det som gjør meg aller mest fornøyd. Det viser at tolking tas på alvor i offentlig sektor.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-6-20122013.html?id=705945

Publisert i Kommunikasjon via tolk | Merket med , , , | 2 kommentarer

Varianter og dialekter: en utfordring for tolken

Engelsk er ikke engelsk. Fransk er ikke fransk. Arabisk er ikke arabisk. Grunnen til dette er selvfølgelig at disse språkene snakkes i ulike deler av verden og over store geografiske områder med lange avstander.

For arabisk sin del handler det som oftest om ulike dialekter, men som er så forskjellige at en lingvistisk sett kunne regnet dem som ulike språk. For engelsk og fransk handler det om ulike varianter av språkene.

En av dem som har forsket på ulike varianter av fransk heter Anne Moseng Knudsen. Hun har studert den ivorianske varianten av fransk.

Ved universitetet i Oslo finnes det et kurs som heter Språklig variasjon, språklige varianter: le français dans tous ses états. Jeg vil tro at dette kurset kan være nyttig for en fransktolk. Det finnes muligens tilsvarende kurs for engelsk og spansk ved andre norske høyskoler.

En viktig del av tolkens kompetanse er å vite hvilke oppdrag han kan påta seg og ikke, jfr. de yrkesetiske retningslinjene. Å tolke for en som snakker en variant av afrikanskengelsk krever spesiell kompetanse dersom tolken selv i utgangspunktet snakker fransk fra Frankrike. En viktig del av forberedelsen er derfor å undersøke hvilken variant av språket tolkebrukeren snakker.

Alle disse variantene representerer en utfordring for tolken og er språklige ferdigheter en tolk bør tilstrebe.  I alle fall dersom han skal tolke for en person som snakker en annen variant enn det han kan selv.

Publisert i flerspråklighet, Språk, Tolking | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Oppfordring til mine tolkevenner

Helsesenteret for papirløse trenger tolker. Telefonnummeret er 48890560.

Publisert i Informasjon fra tolkeutdanningen | Legg igjen en kommentar

Ny forskning fra asylintervjuer

Bjørghild Kjelsvik forsker på asylintervjuer i UDI, og forrige uke holdt hun et interessant foredrag om tolking under asylintervjuer på universitetet i Oslo. I dette foredraget viste hun hvor viktig det er at intervjueren er klar over at asylsøkerens framstilling av egen historie ikke nødvendigvis er styrt av asylreglenes krav. Asylsøkerne prøver å bygge opp det de selv forstår som en troverdig identitet i sin historie, for eksempel som foreldreløs med behov for hjelp. De viser ofte til generelle forhold i et forsøk på å få fram den vanskelige situasjonen de flykter fra, og forstår ikke at dette gir et svakere inntrykk av asylgrunnlaget for dem selv. Intervjuerne på sin side vurderer troverdighet utfra mengden av detaljer og personlig opplevdhet i asylsøkernes fortellinger.

Kjelsvik viser til et eksempel på et intervju hun har analysert, der en del av detaljene utelates av en tolk uten forståelse for søkerens identitetskonstruksjon. Slike utelatelser er, slik Kjelsvik påpeker, særlig alvorlige når detaljer faktisk inngår i troverdighetsvurderingen av asylsøkeren. I verste fall kan slik mangelfull tolking bidra til urettmessige avslag på søknad om asyl i Norge

Publisert i Forskning, Tolking | Merket med | 1 kommentar

Hvordan gjengir tolken kontrast?

Kristine Eide er tilknyttet universitetet i Oslo og forsker på informasjonsstruktur og kontrast i ulike romanske språk.

Å kunne og vite noe om informasjonsstrukturen i tolkespråkene er viktig for en tolk. Det handler om hvordan en skal gjengi det som blir sagt på den måten det er sagt. Kristine brukte fransk og norsk som eksempel, fordi disse språkene er ganske ulike med hensyn til hvordan man uttrykker kontrast. På norsk kan vi for eksempel uttrykke kontrast gjennom å legge trykk på et ledd i setningen, slik du ser i setningene under, som alle har litt ulikt innhold:

Ole spiste eplet.

Ole spiste eplet.

Ole spiste eplet.

I den første setningen er trykket lagt på Ole. Det som fremheves i denne setningen er at det var Ole som spiste eplet, og ikke noen andre. I den andre setningen fremheves spiste. Setningen sier at det Ole gjorde med eplet var å spise det, og ikke noe annet.  I den siste setningen fremheves eplet. Det betyr at Ole spiste eplet, og ikke noe annet.

Vi ser altså at i norsk kan vi uttrykke kontrast gjennom trykk. I fransk derimot må man ta i bruk andre virkemidler for å uttrykke det samme. I dette språket må man si noe sånt som:

C’est Ole qui a mangé la pomme.

Det var Ole som spiste eplet. (Ole spiste eplet)

Kristine Eides forskning er svært relevant for tolkefaget, fordi hun kan gi svar på spørsmål om hvordan kontrast skal gjengis fra det ene språket til det andre.

Et mer relevant eksempel for tolking er disse setningene som for eksempel kan forekomme i et dommeravhør med et barn:

Mamma har aldri slått meg.

Mamma har aldri slått meg.

Så kan du jo tenke litt på hvordan du ville gjengitt disse ytringene på ditt tolkespråk. Kan du benytte trykk, slik som på norsk, eller må du ta i bruk andre virkemidler?

Publisert i Forskning, Oversettelse, Tolking | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Samisk tolking over nettet

NRK Sapmi hadde en interessant nyhet forrige uke. De kunne nemlig melde om at samisktalende pasienter nå kan få videooverført tolking. Dette er et stort fremskritt fra telefontolking.

Publisert i Informasjon fra tolkeutdanningen | Legg igjen en kommentar

Tolkens rolle i praksis

I siste nummer av Interpreting: International journal of research and practice in interpreting har de svenske forskerne Eva Norstrøm, Ingrid Fioretos og Kristina Gustafsson en interessant artikkel om tolkens rolle i praksis. Mange av tolkene forskerne har intervjuet sier at lave krav til tolkingen og mangel på tilsyn leder til en form for stilletiende diskriminering av minoritetsspråklige i Sverige. De mener derfor at tolkens arbeidsbetingelser må undersøkes nærmere innenfor en bredere kontekst, en kontekst som også inkluderer minoritetsrettigheter.

Artikkelen er basert på to forskningsprosjekter: The interpreter – a cultural broker and Behind closed doorsthe impact of community interpreting in terms of rule of law and integration with a special focus on the reception of separated asylum seeking children (2008-2011)

Publisert i Forskning | 1 kommentar