Ekspertise i simultantolking

Tiselius_Elisabet_PElisabeth Tiselius disputerte nylig ved Universitet i Bergen med en avhandling om ekspertise i simultantolking. Avhandlingen er den tredje om tolking i Norge. Avhandlinger som tidligere har vært skrevet er Kjersti Ørvig sin avhandling fra 2007 og min egen fra 2005.

I sin avhandling kartlegger Elisabeth Tiselius forskjeller mellom erfarne og uerfarne tolker. Analysen viser en forventet forskjell mellom de ulike informantene: tolker med lang erfaring produserer tolking av høyere kvalitet og bruker også flere strategier under tolkingen. Et uventet resultat er imidlertid at tolker med lang erfaring viser forholdsvis liten utvikling i løpet av 15 år når kvaliteten i tolkingen måles.

Dybdeintervjuene viser at disse tolkene har vært målrettet allerede fra lav alder, at de har en god evne til konsentrasjon, men også at det er få drivkrefter for utvikling og øvelse når en har oppnådd et høyt nivå på tolkingen.

Publisert i Forskning | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Tolkemediert skinnkommunikasjon

Begrepet er her definert som to parallelle dialoger med ulikt innhold der bare tolken har mulighet for å få vite hva som egentlig blir sagt, slik som i eksempelet under fra et avhør av en sint palestiner som mener seg utsatt for rasisme:

1. Politi: Så politiet lyver om dette her?
2. Tolk: Sier du at politiet lyver?
3. Siktede: Han er en løgner ja, moren er en løgner, faren er en løgner (hever stemmen)
4. Tolk: Ja
5. Siktede: Si til ham faren hans er en løgner, moren er en løgner, det rasistsvinet
6. Tolk: (ler høyt)
7. Siktede: Moren og faren hans er løgnere
8. Politi: Hva sier han nå?
9. Tolk: Ja politiet lyver og mor og far også lyver (ler så mye at setningen nesten er uhørlig)
10. Siktede: Si til ham rasismen er som aids sykdommen aids, rasismen ligger i blodet hans
11. Politi: Hva sier han om aids?
12. Tolk: (ler)
13. Siktede: Si til ham at han har rasismesykdommen det har han, som aids
14. Tolk: De har de er alle politiet er syke (ler)

I eksempelet ser vi at tolken ikke gjengir det siktede sier, og at samtalen fortoner seg ganske forskjellig på arabisk og norsk. Dette eksempelet er hentet fra et lydbåndopptak av et politiavhør og er beskrevet i: Andenæs, Kristian et. al. 2000. Kommunikasjon og rettssikkerhet. Utlendingers og språklige minoriteters møte med politi og domstoler. Oslo: Unipub forlag.

Publisert i Informasjon fra tolkeutdanningen | Legg igjen en kommentar

Ny tolkeblogg i Danmark

Fremover ser jeg frem til å følge Bente Jacobsen sin tolkeblogg. Bente er tolk, translatør, tolkeforsker og tolkeutdanner i Århus, Danmark, og ikke minst en god kollega.

bente

Publisert i Informasjon fra tolkeutdanningen | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Tolken skal tolke alt: etikk i praksis

Av og til møter tolken situasjoner der de tolkeetiske retningslinjene kommer i konflikt med andre hensyn. Det kan for eksempel dreie seg om retningslinjen som sier at «tolken skal tolke alt», for i noen sammenhenger er det ikke det viktigste at tolken skal tolke alt. I terapeutiske samtaler kan det være viktigere at klienten får «tømt seg», og at tolken derfor gjør bedre i ikke å bryte inn for å tolke, men heller venter til klienten er ferdig, og på den måten kanskje ikke får med seg alt. Et annet eksempel kan være fra samtaler med små barn der tolken tolker veldig fort, for raskest mulig å gi turen tilbake til barnet, slik at barnet ikke mister motivasjonen og tråden i sin fremstilling. I dette tilfellet vil ikke barnets tempo og kanskje heller ikke dets modifikasjoner og nølinger fremkomme i tolkens gjengivelse. På den måten har ikke tolken «tolket alt». Dette er avveininger knyttet til tolkens koordinerende rolle (Wadensjö, 1998), som handler om tolkens rolle med hensyn til å skape flyt i samtalen, og som av og til kan komme i konflikt med tolkens funksjon som oversetter.

sis

Publisert i Tolkeetikk | Merket med | 6 kommentarer

Litteratur om tolking

imagesCABI8WEYLeonardo Doria de Souza i IMDI har laget en nyttig oversikt over tolkelitteratur og annet om tolking.

Publisert i Litteratur | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Hva slags makt har tolken?

tolkens makt

En ganske vanlig definisjon av begrepet makt sier at: en person har makt når man kan få folk til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort. Men har tolken egentlig den type makt? Jeg mener svaret er nei. De tolkeetiske retningslinjene er nettopp utformet for å begrense den typen makt.

Men det er mulig å se på makt på en annen måte. Makt kan også handle om tolkens mulighet for å påvirke samtalen. Fra dette perspektivet på makt ser tolkens makt litt annerledes ut, for muligheter for å påvirke samtalen har tolken. For det første er det tolken som bestemmer hvordan det som sies skal oversettes til det andre språket. For det andre er det i stor grad tolken som bestemmer hvem som skal snakke når og hvor lenge hver deltaker skal snakke. Sistnevnte henger gjerne sammen med tolkens minnekapasitet. Når minnet er fullt må han avbryte for å tolke. Dette handler om tolkens koordinerende rolle i Cecilia Wadensjö sine termer.

Publisert i Tolking, Turtaking | Merket med , , | 2 kommentarer

Når lompe blir til en kald pannekake

pølse i lompeBarnetv-serien «Jul i Svingen» vises på nederlandsk TV, og er dubbet for nederlandske barn. Her oversettes «pølse i lompe» til «pølse i en kald pannekake» når noen bestiller det på bensinstasjonen «Biggen brus og bensin».  Her synes jeg  oversetteren har gjort et dårlig valg.

En lompe er ikke det samme som en pannekake. Lompe er laget av poteter, pannekake av hvetemel. «En pølse i en kald pannekake» høres ikke godt ut, det gjør derimot «en pølse i lompe». Her ville det være bedre å oversette med «en hot dog», som er mye brukt på nederlandsk. Det er mer presist, for i denne sammenhengen var det ikke viktig at det var akkurat en lompe og ikke et brød.

Et annet alternativ, som jeg også mener er bedre, er å bruke det norske ordet «lompe», så får heller de nederlandske barna leve med at det er et ord i den norske serien de ikke forstår. Den kalde pannekaka mener jeg at bidrar til å gjøre nordmenn enda rarere enn de allerede fremstår på denne serien.

Publisert i Oversettelse, Språk, Tolking for barn | Merket med , , , , | 1 kommentar