Engelsk er ikke engelsk. Fransk er ikke fransk. Arabisk er ikke arabisk. Grunnen til dette er selvfølgelig at disse språkene snakkes i ulike deler av verden og over store geografiske områder med lange avstander.
For arabisk sin del handler det som oftest om ulike dialekter, men som er så forskjellige at en lingvistisk sett kunne regnet dem som ulike språk. For engelsk og fransk handler det om ulike varianter av språkene.
En av dem som har forsket på ulike varianter av fransk heter Anne Moseng Knudsen. Hun har studert den ivorianske varianten av fransk.
Ved universitetet i Oslo finnes det et kurs som heter Språklig variasjon, språklige varianter: le français dans tous ses états. Jeg vil tro at dette kurset kan være nyttig for en fransktolk. Det finnes muligens tilsvarende kurs for engelsk og spansk ved andre norske høyskoler.
En viktig del av tolkens kompetanse er å vite hvilke oppdrag han kan påta seg og ikke, jfr. de yrkesetiske retningslinjene. Å tolke for en som snakker en variant av afrikanskengelsk krever spesiell kompetanse dersom tolken selv i utgangspunktet snakker fransk fra Frankrike. En viktig del av forberedelsen er derfor å undersøke hvilken variant av språket tolkebrukeren snakker.
Alle disse variantene representerer en utfordring for tolken og er språklige ferdigheter en tolk bør tilstrebe. I alle fall dersom han skal tolke for en person som snakker en annen variant enn det han kan selv.
