Denotasjoner og konnotasjoner i oversettelse

Kjerneinnholdet i begrepene hund og bikkje er noe sånt som tamt rovdyr i nær slekt med rev og ulv. Det er det vi kaller for denotasjonen. Men i noen dialekter har bikkje nedsettende bibetydninger som hund ikke har. Bibetydninger kalles konnotasjoner. Konnotasjonene kommer til uttrykk når en person snakker om egen hund, men om naboens bikkje. På samme måte som noen menn snakker om egen kone og andres kjerringer. Vi sier at i noen dialekter har kjerring og hund negative konnotasjoner som hund og kone ikke har.

Konnotasjonene gjør ofte at noe av innholdet i originalteksten går tapt når en oversetter fra et språk til et annet. På norsk har sauen konnotasjonen dum, mens i arabisk er det eselet som er dumt. Ytringene «din sau! og «ditt esel!» vil derfor på de to språkene uttrykke omtrent det samme, men det fremkommer ikke av en slik oversettelse hvilket dyr som er det dumme i originalspråket, og oversettelsen gir på den måten inntrykk av at det er det samme i de to språkene. Oversettelsen får ikke frem at originalteksten er skrevet innenfor et annet språk og en annen kultur.

Advertisements

Om annebirgitta

Jeg er språkforsker og har skrevet boka "Hatprat" https://www.youtube.com/watch?v=XV_pJqtdqA8
Dette innlegget ble publisert i Oversettelse, Språk, Tolking og merket med , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Denotasjoner og konnotasjoner i oversettelse

  1. Tilbaketråkk: Når kvinne fra spansk oversettes til jente på norsk | Anne Birgittas Tolkeblogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s