Tolkebehov i samtaler med minoritetsspråklige barn

Det er verken påkrevet eller nødvendig med tolk i så mange samtaler med minoritetsspråklige barn, da mange av dem snakker godt norsk. For mange er til og med norsk det språket de behersker best. Dette ser vi også tydelig ved tolkeutdanningen der en forutsetning for opptak er svært gode ferdigheter i begge språk, dvs. norsk og tolkespråket. Ved opptaksprøven viser det seg nemlig at mange av de tospråklige med innvandrerbakgrunn har gode ferdigheter i norsk, men ikke tilstrekkelige ferdigheter i tolkespråket for opptak til tolkeutdanningen. Dette sier noe om at mange med innvandrerbakgrunn vil klare seg bedre i samtaler på norsk, men det finnes liten kunnskap om tolkebehovet i samtaler med små barn, og ingen systematisert kunnskap basert på forskning. Hvor stort eller lite dette behovet er, vet vi lite om, men det er muligens større enn det man kanskje kunne tenke seg.

Det er nokså åpenbart at en psykolog eller en annen tilsatt i barnevernet vil ha behov for tolk i møte med et barn som overhodet ikke behersker norsk, men det kan også være behov for tolk i møte med flerspråklige barn der også norsk inngår som et av barnas språk. Bakgrunnen for denne påstanden finner vi i flerspråklighetsforskningen. Denne forskningen viser nemlig at flerspråklige barn og voksne bruker språkene sine i ulike situasjoner. Språkene deres er derfor knyttet til ulike språkdomener, og det ene språket dominerer ikke nødvendigvis over det andre. Noen barn er dessuten flerspråklige. Det finnes barn som snakker et språk med mor, et annet språk med far og et tredje språk på skolen. I en familie i Oslo snakker far og mor engelsk sammen, mens mor snakker tyrkisk og far nederlandsk til barna. På skolen og i barnehagen snakker barna norsk. Den språklige familiesituasjonen tilsier at barna har ferdigheter i fire språk, en samtale med en slik familie vil by på spesielle utfordringer for eksempel for barnevernet. Ved et hjemmebesøk der samhandling mellom barn og foreldre skal observeres vil den tilsatte i barnevernet antakelig møte fire ulike språk i denne familien. For et slikt hjemmebesøk kreves nøye planlegging, og tolkebehovet må vurderes. Viktige spørsmål man må stille seg i forkant av samtalen kan være: Er det viktig at jeg forstår hva foreldrene sier til barna på sine ulike språk? Er det viktig at jeg forstår hva foreldrene sier seg imellom?

Advertisements

Om annebirgitta

Jeg er språkforsker og har skrevet boka "Hatprat" https://www.youtube.com/watch?v=XV_pJqtdqA8
Dette innlegget ble publisert i Tolking for barn. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Tolkebehov i samtaler med minoritetsspråklige barn

  1. Tilbaketråkk: Behöver små barn tolk? | Elisabet Tiselius – tanken.se

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s