Språkhandlinger og fortolkning

Når vi sier noe, så gjør vi noe, det er essensen i språkhandlingsteorien til John L. Austin. Gjennom språkhandlinger forplikter vi oss selv, eller vi søker å få andre til å gjøre noe.

Klassen av språkhandlinger der hensikten er å få tilhøreren til å gjøre noe kalles direktiver. Typiske direktiver er å anbefale, oppfordre og advare, og i disse språkhandlingene fremsettes en fremtidig handling som ønskelig. I sin direkte form realiseres de som imperativsetninger av typen «pass deg for hunden!».  Men de kan også realiseres som mer skjulte oppfordringer og ordre. Når vi beskriver noen som ansvarlige for en ond eller urettferdig handling, kan det oppfattes som en oppfordring til å gjøre noe med disse urimelige menneskene. Når samme beskrivelse kommer fra en leder med autoritet, kan den kanskje til og med oppfattes som en ordre.

En slik kontekst er noe av beslutningsgrunnlaget for dommen mot mullah Krekar der han ble dømt for å ha fremmet trusler. Krekars trussel skal ha bestått i at han har sagt at hvis han blir drept etter å ha blitt tvunget ut av Norge, vil personen som står ansvarlig for utsendelsen av ham, også dø. Det finnes folk som kommer til å hevne utsendelsen.

Krekars uttalelse kan leses som en forklaring eller en påstand, som en konstantiv i språkhandlingsteoriens termer, slik Krekar selv hevder de er ment. Men på dette punktet blir ikke Krekar trodd, for i dommen er hans ytringer fortolket inn i en større kontekst som går utover hans forklaring. Det er tatt med i betraktning hvem mullah Krekar er, at han har en autoritet og karisma som tilsier at noen kunne fortolke dette som en oppfordring til hevn. Retten knytter sin fortolkning av Krekars ytringer til hans autoritet og makt blant tilhengerne, i retorikkens termer til hans etos, og til situasjonen de ble ytret i.

Hvilken språkhandling som faktisk blir realisert i en bestemt sammenheng, blir slik vi har sett, ikke bare bestemt ut fra det språklige uttrykket, men også ut fra konteksten. Tilhøreren må slutte seg til hvordan noe som blir sagt eller skrevet, skal eller kan forstås. På den ene siden handler det om talerens intensjon, og på den andre siden om effekten på tilhørerne.

Advertisements

Om annebirgitta

Jeg er språkforsker og har skrevet boka "Hatprat" https://www.youtube.com/watch?v=XV_pJqtdqA8
Dette innlegget ble publisert i Oversettelse, Tolking og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s