Utvide tolkerollen?

I forrige innlegg la jeg ut en lenke til en kronikk skrevet av Ingeborg Skaten der en rapport fra NAV diskuteres. I rapporten foreslås det en utvidelse av tolkerollen. Denne utvidelsen er jeg ikke tilhenger av for talespråkstolkenes del.

Mitt syn gjorde jeg rede for i en artikkel i sosiologisk tidsskrift sammen med Tonje Raddum Hitching. Artikkelen har tittelen «Tolkemedierte samtaler: et gjensyn med lingvistikken» og er et svar til sosiologen Kjersti Ørvig som også foreslår noe lignende som i NAV-rapporten for talespråkstolkene.

Ørvigs argumenter er basert på hennes doktoravhandling (2007). I sammendraget av avhandlingen på Universitet i Tromsø sine hjemmesider antyder hun at «tolkens rolle bør endres, og dermed også tolkeutdanningen». Hun skriver videre: «Tolken bør gis mulighet til også å kunne gå inn i rollen som kulturinformant og ikke bare som ren formidler mellom partene.»

Denne tilnærming til tolkeutøvelsen er vi ikke enige i. Slik vi ser det skal tolken ikke utnytte sin kulturkompetanse for å bedrive kultur- eller situasjonsformidling i den forstand at han bryter inn i samtalen og forklarer. Dette er viktig for tolkens nøytralitet. Kultur-og situasjonskompetansen utgjør utelukkende en viktig kunnskap for å kunne finne de rette gjengivelsene på det andre språket. Et eksempel kan være der tolken spesifiserer termen nyttår i sin norske gjengivelse dersom han har forstått at den ikke-norske taleren ikke refererer til 1. januar, men nyttår i henhold til en annen tidsregning. En tolk som derimot har et åpent mandat med hensyn til å hjelpe samtalepartnerne, vil kunne få en rolle der han i realiteten styrer mye av meningsskapingen. Dette kan igjen føre til at primærdeltakerne mister oversikten og kontrollen over samtalen.

Amharisktolken Rebecca Skretteberg forteller om et eksempel fra en samtale i NAV. I samtalen gråter den amhariskspråklige klienten, og den norskspråklige fagpersonen sier: «Det er greit, bare gråt». Skretteberg vil ikke gjengi ytringen bokstavelig til amharisk, men heller gjengi den som for eksempel «ja, jeg forstår hvordan du har det». Denne gjengivelsen har sin bakgrunn i at klienten kan oppfatte oppfordringen til bare å gråte som ydmykende når hans eller hennes svakhet blir fremhevet, og hensikten til fagpersonen var jo ikke å ydmyke klienten. Tolken ville med andre ord anlegge en funksjonell gjengivelse som tar hensyn til ytringens funksjon, som i dette tilfellet var å trøste. Eksempelet illustrerer at tolken utnytter sin kulturkompetanse og at hun vurderer hvor tekstnært hun skal tolke i ulike situasjoner. Slik bør en tolk etter vår oppfatning jobbe. Hun bør utelukkende gjengi det primærdeltakerne sier, finne ekvivalenser i det andre språket. Tolkekompetansen ligger i å vite hva som tilsvarer hva i de to språkene, ikke forklare hvorfor eller på annet vis blande seg inn i samtalen.

Konsekvensene av en eventuell utvidelse av tolkerollen er diskutert av Ingeborg Skaten i Tolkeavisa og er interessant lesning.

Advertisements

Om annebirgitta

Jeg er språkforsker og har skrevet boka "Hatprat" https://www.youtube.com/watch?v=XV_pJqtdqA8
Dette innlegget ble publisert i Forskning, Tolkeetikk og merket med , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Utvide tolkerollen?

  1. Rebecca Skretteberg sier:

    Det er veldig intressant å lese det du skriver på bloggen din om diverse tolkerelatert problemstillinger. Jeg er helt enig med deg i at tolken skal være tro mot budskapet og må finne tilsvarende ord eller setninger som vil overføre budskapet i sin helhet.
    Siden du er flink til å analysere tolkefaglige utfordringer har jeg lyst til å gi deg et annet eksempel fra tolkevirklighet.

    Det gjelder tolking i asylsaker hvor søker anfører at han /hun er fra Eritrea.
    Bakgrunn
    Den etniske gruppen som heter » tigre» finnes både i Etiopia og Eritrea. De fleste etiopiske tigreere er ortodokse kristne, mens den etniske gruppen i Eritrea hovedsaklig er muslimer. Språkene er også veldig forkjellige. Disse to etniske gruppene har ikke så mange ting til felles, bortsett fra navnet.

    På amharisk bruker vi ordet «tigre» for å referere til alle som snakker språket «tigrinja». Tigrinja-språket er morsmålet til både » tigreerne» i Etiopia og » tigrinja» folket i Eritrea.

    Når en asylsøker sier på amharisk: «Jeg er eritreisk, og min etniske tilhørighet er «tigre».
    Hvordan skal skal tolken tolke det?
    Hvis tolken bare gjengir setningen ordrett på norsk blir det omtrent slik
    » Jeg er eritreisk og min etniske tilhørighet er tigre»
    Er dette en dekkende oversettelse av orginalbudskapet?
    Jeg er ikke sikker på det.
    Personen kan ha ment å si at han er eritreisk med tilhørighet i den folkegruppen som på amharisk kalles for tigre, men som på norsk og tigrinjaspråket heter «tigrinja» ,eller han kan ha ment å si at han er eritreisk og tilhører folkegruppen som heter tigre på norsk, tigrinja og amharisk.
    Jeg mener at tolken i det minste må stille oppklarende spørsmål, i stedet for selv å velge en av de to måtene å forstå utsagnet på.
    Hva synes du?
    Noen mener at det utelukkende er saksbehandlers ansvar å stille oppklarende spørsmål.
    Jeg mener at tolken bør ha ansvar for å oppklare misforståelser som har oppstått på grunn av det spåklige aspektet i kommunikasjonen.
    Når det er mulig å forstå et utsagn på mer en en måte, må tolken stille oppklarende spørsmål. Hvis tolken velger å forstå det på den eller den andre måten uten å stille spørsmål, og tolke deretter, da er ikke tolken nøytral.

    • Tig Tolk sier:

      Hei,
      Hva er det du referere til her, «hovedsaklig er muslimer» ????
      Den etniske gruppen som heter ” tigre” finnes både i Etiopia og Eritrea. De fleste etiopiske tigreere er ortodokse kristne, mens den etniske gruppen i Eritrea hovedsaklig er muslimer. Språkene er også veldig forkjellige. Disse to etniske gruppene har ikke så mange ting til felles, bortsett fra navnet.

  2. annebirgitta sier:

    Takk for interessant innlegg!
    Problemstillingen er helt sikkert ikke bare relevant for eritreisk, tigrinja og amharisk. Det er sikkert flere tolker som gjenkjenner situasjonen fra andre språk.

    Når du sier «Jeg mener at tolken i det minste må stille oppklarende spørsmål, i stedet for selv å velge en av de to måtene å forstå utsagnet på» så er jeg langt på vei enig med deg, men hver situasjon mener jeg må vurderes for seg. Jeg er imidlertid ikke umiddelbart enig med deg når du sier at «tolken bør ha ansvar for å oppklare misforståelser som har oppstått med bakgrunn i språk». Av og til kan det være riktig, men andre ganger kanskje ikke, er min mening. Hva som er riktig der og da, er det bare tolken som kan avgjøre ut fra all sin kunnskap om akkurat denne spesifikke situasjonen. Det som kan være en god løsning i en situasjon, er kanskje ikke det neste gang en møter en situasjon som ligner.

    Dagens innlegg om «kjønn i tolking» belyser forøvrig også en problemstilling rundt tolkens koordinerende rolle i samtalen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s