Tolkens makt

Tolken har på mange vis makt i tolkesituasjonen. Dersom vi tar et kommunikativt perspektiv, er for eksempel følgende aspekter ved maktutøvelsen aktuelle:

  • Det er tolken som bestemmer hvordan det som blir sagt skal gjengis på det andre språket. Sagt på en litt annen måte, er det tolkens fortolkning av det som blir sagt som gjengis.
  • Tolken bidrar i fordelingen av turene i samtalen, avgjør hvem som skal snakke når og hvor lenge hver enkelt deltaker skal snakke.
  • Når samtalepartnerne snakker i munn på hverandre, det vil si konkurrerer om ordet, kan tolken velge hvem han tolker for eller avbryte samtalen.

Men så er spørsmålet: har tolken også makt i tradisjonell forstand? Kan han få samtalepartene til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort? Eller ikke gjøre noe de ellers ville ha gjort? Jeg mener svaret er ja. Det har for eksempel noe å si hvordan tolken opptrer med hensyn til å skape trygghet og tillit i en samtale. I samtaler der små barn er involvert blir dette spesielt synlig. For sjenerte eller usikre barn kan det være avgjørende hvordan tolken opptrer. Barns vilje til å delta i samtalen kan avhenge av hvordan de oppfatter tolken. Oppfattes han som skummel? Eller oppfattes han som snill? I retorikkens termer handler det om tolkens etos i samtalen.

Advertisements

Om annebirgitta

Jeg er språkforsker og har skrevet boka "Hatprat" https://www.youtube.com/watch?v=XV_pJqtdqA8
Dette innlegget ble publisert i Forskning, Tolking, Tolking for barn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s