Forrige uke gikk nordisk møte om tolkeutdanning av stabelen i Stockholm. Der hadde vi blant annet en diskusjon om tolkeetikk. Bente Jacobsen, tolk og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen i Århus, ledet diskusjonen, og vi diskuterte vi blant annet disse spørsmålene:
En tolk får under et oppdrag vite at det er noen flotte støvler på salg i en bestemt butikk.
- Kan tolken bruke denne informasjonen for å skaffe seg et par rimelige støvler?
- Kan tolken gi denne informasjonen til en 3. person?
Diskusjonen minner meg om en matoppskrift jeg en gang kom over på et oppdrag. Oppskriften har jeg brukt flere ganger, men opprinnelsen er ukjent. Jeg husker ikke engang hvem eller hva kilden var.
Reklamer
Interessant. Viktig påminnelse om t/p-en men tenker at det er grenser om hva man mener er direkte informasjon fra partene som kommer under forvaltningsloven, dvs t/p-en, og hva som har ingenting med partene og deres saker å gjøre som for eksempel innholdet i en reklamebrosjyre som lå på et kontor man hadde et oppdrag i eller hvis en av partene nevner at det som er i reklamen er bra eller dårlig. Denne informasjonen tilhører ikke partene, tenker jeg. Men jeg tenker ikke at man kan pårobe navnet til den parten som man fikk informasjonen fra, likevel.
Takk for interessant innspill, Awil. Enig i at spørsmålet ofte dreier seg om hvilken informasjon som tilhører partene, men jeg mener fremdeles at det var uproblematisk å bruke oppskriften selv om den tilhørte en av partene.