Ulike tolkeroller

Tolkens rolle og funksjon danner noe av bakgrunnen for kommunikasjonsproblemene i tolkemedierte samtaler finner i offentlig sektor. Galal og Galal sier at når man ser på hvordan tolking forstås internasjonalt, så kan en skille mellom ulike tolkeroller med gradvis større deltagelse fra tolkens side:

Tolken udfører entydig sprogtolking
Tolken giver forklaring
Tolken fungerer som kulturformidler
Tolken fungerer som advokat

I den norske forståelsen av tolking er det utelukkende språktolking som er tolkens oppgave (jfr. de tolkeetiske retningslinjene). At tolken gir forklaring er ikke akseptert, jfr. de tolkeetiske retningslinjer som sier at tolken skal tolke alt som kommer til uttrykk, og verken endre, legge til eller trekke noe fra. Jeg skal vise et eksempel på en tospråklig hjelper som forklarer. Eksemplet er hentet fra et asylavhør av en iraker. Her er det spørsmål om hvorfor asylsøkeren ikke har vært i førstegangstjeneste:

Saksbehandler: Hvorfor ikke?
Tolk: Hva er grunnen? (oversatt fra arabisk)
Søker: Student (oversatt fra arabisk)
Tolk: Fordi han er student og det er ofte får du utsette studien (e:) militærtjenesten til du er ferdig. Jeg tror du kan utsette frem til du er tredve.

Over ser vi at tolken på eget initiativ gir en forklaring på hvorfor søkeren ikke har vært i førstegangstjeneste. Gjengivelsen er et resultat av at tolken setter søkerens replikk sammen med en egen replikk og gjengir denne sammensatte teksten. I slike situasjoner blir det vanskelig å skille søkernes replikker fra tolkens; å vite hvem som bidrar med hvilket innhold. Søkerens motvillighet mot å svare, som han utrykker gjennom å svare i korte og ufullstendige setninger, kommer heller ikke til uttrykk. Tolken skaper på den måten, gjennom sine sammensatte gjengivelser et annet bilde av situasjonen der søkeren fremstår som mer velvillig overfor politiet enn det han er. Tolken fratar søkeren muligheten for å utrykke deler av sitt budskap; den implisitte uviljen mot å besvare politiets spørsmål.
Rollen som advokat er heller ikke akseptabel. Det er imidlertid ikke uvanlig at de tospråklige hjelperne inntar denne rollen også. Ovenstående utsnitt kan også beskrives som at denne rollen inntas, at tolken svarer med mer fullstendige setninger, ut fra en oppfatning om at det kan lønne seg å vise respekt for politiet ved å fremstå som samarbeidsvillig. Søkerens språkhandling kan med andre ord oppfattes som en ansiktstruende handling ; den kan true polititjenestemannens selvbilde som en autoritetsperson i situasjonen. Det kan igjen føre til en dårlig stemning under avhøret, og slike dårlige stemninger har jeg flere eksempler på at denne tolken søker å unngå. Her er et annet eksempel fra samme tolk og samme asylavhør:

Saksbehandler: det er gutta som betyr noe, er det ikke d
Tolk: (avbryter smilende) i hvertfall i nord-norge
Saksbehandler: jeg sa det er gutta som betyr noe, jentene regnes ikke.
Tolk: Han sier til deg, når det gjelder en hvilken som helst familie så er guttene viktigere enn jentene (forfatters oversettelse fra arabisk)
Søker: ja, det er riktig (smiler og ler) (forfatters oversettelse fra arabisk)

Saksbehandleren er fra Nord-Norge, og i eksempelet over ser vi at tolken bryter inn i samtalen og møter saksbehandlerens påstand om at det er guttene som betyr noe. Det kan være tolken gjør dette for å hjelpe søkeren, at tolken oppfatter fremsettelsen av stereotypien som en potensielt ansiktstruende handling rettet mot søkerens kulturelle verdier. Tolken er også fra Midtøsten, og ettersom han bryter inn og referer til Nord-Norge, kan ytringen oppfattes som et forsvar for både eget selvbilde og asylsøkerens. La oss se på et eksempel til der søkeren ber om å få ta en hodepinetablett:

Tospråklig hjelper: lurte på om han kan ta tabletter fordi han har litt sånn
Saksbehandler: (avbryter) nei (smiler)
Tospråklig hjelper: (ler) han tuller med deg og sier nei. (oversatt fra arabisk)
Asylsøker: (ler)

Dette er et eksempel på at den tospråklige hjelperen forklarer og opptrer som situasjonsformidler. Han forklarer at polititjenestemannen tuller ut fra sin kunnskap om norsk politi, dvs. situasjonskunnskap og kanskje også ut fra sin kunnskap om akkurat denne polititjenestemannen, som han har jobbet mye sammen med, dvs. sin spesifikke situasjonskunnskap. Forklaringen bygger også trolig på en oppfatning om søkerens tidligere erfaring med politiet, som en politisk aktiv kurder fra Irak, dvs. situasjonskunnskap fra et annet fellesskap. Situasjonskonteksten kan identifiseres på grunnlag av kommunikative funksjoner, som for eksempel hvordan politiavhør foregår og ulike lingvistiske repertoarer som er knyttet til denne situasjonen.
Særlig utfordrende kan det være å tolke for barn, for da kan det følelsesmessig være vanskelig å opptre profesjonelt og ikke på vegne av barnet i situasjonen. En ansatt ved Kripos fortalte nylig om et dommeravhør der tolken hadde trådt inn i samtalen og trøstet et barn som gråt. Gjennom dette tematiske skiftet, fra sak til barnets følelser, hadde han skapt et uheldig brudd i avhøret idet barnet var i ferd med å gi viktig informasjon i en sak som omhandlet incest. Vi finner også lignende episoder i samtaler med voksne. La oss se på et utsnitt fra et politiavhør med en voksen engelskmann, som er siktet for svindel. Her ser vi også at tolken opptrer på vegne av siktede og instruerer polititjenestemannen i hvordan rapporten fra avhøret skal skrives:

Tolk: Det der kommer han til å protestere på
Politi: Ja, eh hvordan vil du eh
Tolk: Nei fordi du skriver han ble forledet til å begå
Politi: Ja
Tolk: Jeg kan jo spørre ham
Politi: Ja, ja men vent litt da jeg kjenner, hvordan hva var det han sa da? Erkjenner de faktiske forholdene men ikke straffeskyld fordi han
Tolk: Straffeskyld det er ordet straffeskyld som skal inn her et eller annet sted
(går så over til å korrigere stavingen til polititjenestemannen)
Politi: Nei, fordi
Tolk: Ja, eh jeg vil sette punktum der. (tolken dikterer og polititjenestemannen skriver)

Her ser vi et eksempel på en siktet som får fordeler gjennom tolken. Noe lignende observerte jeg i et asylavhør, som jeg skal gi et eksempel på. I dette utsnittet er polititjenestemannen i ferd med å avdekke søkerens politiske virksomhet i hjemlandet, og asylsøkeren har akkurat fortalt at han delte ut flygeblader med kritikk av Saddam Hussain, Iraks daværende president:

Saksbehandler: Hvordan fikk de vite det?
Tolk: Hvordan fikk sikkerhetstjenesten vite at du delte ut disse flyvebladene? (forfatterens oversettelse fra arabisk)
Søker: En av studentene varslet dem. (forfatterens oversettelse fra arabisk)
Tolk: Vil du si at det var en som spionerte på dere? (forfatterens oversettelse fra arabisk)
Søker: Ja. (forfatterens oversettelse fra arabisk)

I dette eksempelet ser vi at tolken hjelper søkeren med å skape en mer dramatisk historie gjennom et ledende spørsmål: ”Vil du si at det var en som spionerte på dere?”. Dette innspillet i samtalen kan også beskrives som at tolken opptrer som en slags advokat for søkeren. (Eksemplene er hentet fra Anne Birgitta Nilsen 2011 Tolkemedierte samtaler – makt og avmakt i offentlig sektor. Norsk filosofisk tidsskrift nr. 1)

Advertisements

Om annebirgitta

Jeg er språkforsker og har skrevet boka "Hatprat" https://www.youtube.com/watch?v=XV_pJqtdqA8
Dette innlegget ble publisert i Forskning, Tolking. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s