Tolketittelen må beskyttes

I Dagbladet 14.6.2011 peker leder i Politiets fellesorganisasjon, Arne Johannesen, på et alvorlig rettssikkerhetsproblem. I rettsvesenet benyttes det nemlig mer eller mindre tospråklige hjelpere som tolker. Løsningen mener politiet er opprettelsen av et Nasjonalt tolkeregister. Men et slikt register har vi hatt siden 2005. Dette er et allment tilgjengelig register med informasjon om folk som jobber som tolker, samt deres kvalifikasjoner i tolking mellom norsk og andre språk. Registeret ligger åpent på Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sine hjemmesider.
Tolkeproblematikken ligger ikke i et manglende register, men i en manglende kunnskap om tolkebruk, og en manglende bevissthet og interesse for konsekvensene av mangelfull tolking. Som forsker har jeg overvært rettsforhandlinger der siktede ikke har blitt forstått, fordi tolken ikke har evnet å gjengi tiltaltes forklaring på et forståelig norsk. Hvor mange justismord som er begått på grunn av sviktende tolking, vet vi lite om. Saken til Fritz Moen tjener som et trist eksempel. I denne saken utgjorde kommunikasjonsvansker en sentral del av bakgrunnen for gjenopptakelsen. Under gjenopptakelsen sa tolkene at de ikke hadde skjønt hva Fritz Moen sa. Saken mot Moen førte til at han fikk en dom på 21 år med ti års sikring. Dommen fikk han for to drap det senere viste seg at han ikke kunne ha begått. Han sonet over 18 av disse årene.
Det har vært gjort mye forskning som viser hvilke rettssikkerhetsproblemer uprofesjonelle tolker representerer. I tillegg til mangelfullt vokabular har de ikke tilstrekkelig minnekapasitet og notatteknikk for å gjengi lengre sekvenser. Dette fører til at mye utelates og at viktig informasjon glipper. I rettssaker der det har vært benyttet slike tospråklige hjelpere, kan vi derfor ikke vite sikkert hva dommen egentlig bygger på. Dette betyr igjen at vi kan stille spørsmål ved riktigheten av en del dommer generelt.
Hovedproblemet er ikke et manglende tolkeregister, men manglende kunnskap om bruk av tolk, inkludert oppnevning av tolken. I Norge kan nemlig hvem som helst kalle seg tolk. All den tid tolk ikke er en beskyttet tittel, må tolkebrukeren selv sikre at tolken har de nødvendige kvalifikasjonene. Også i tilfeller der tolken kommer fra et tolkeformidlingsbyrå, som har vunnet en stor anbudsrunde for tolketjenester. For dette formålet er nasjonalt tolkeregister et nyttig verktøy.
(publisert i Dagbladet 16.06.2011)

Advertisements

Om annebirgitta

Jeg er språkforsker og har skrevet boka "Hatprat" https://www.youtube.com/watch?v=XV_pJqtdqA8
Dette innlegget ble publisert i Informasjon fra tolkeutdanningen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s